Slik skadet vi oss, på nye måter, i det siste tiåret

Vi har gått inn i et nytt tiår, og lagt bak oss et tiår som førte med seg helt nye typer forsikringsskader.

– Det vi som forsikringsselskap har merket mest av, med størst konsekvenser, er et langt villere og våtere vær. Dette var ikke noe som plutselig oppstod dette siste tiåret, men har akselerert. Flom, storm, skred og uvær har stått i kø og gjort skader for enorme beløp og førte til store påkjenninger for berørte av naturhendelsene. Samtidig dukket det opp helt nye typer skader og trender som vi aldri hadde vært borti før, sier kommunikasjonssjef Pål Rune Eklo i Gjensidige. 

Her er noen eksempel og trender fra tiåret 2010-2020:

- Flygende trampoliner – store trampoliner i hagen var noe alle skulle ha, og på grunn av mye hjemmetid under Korona-pandemien fikk trenden et ekstra oppsving i slutten av tiåret. I kjølvannet dukket det opp mange personskader, men ikke minst et nytt fenomen; flygende trampoliner. Hver gang det blåste skikkelig opp, fløy det trampoliner fra hage til hage, og gjorde skade på det det måtte møte på sin vei.

- El-sparkesykler – sparkesykkel ble populært igjen, men denne gang med motor og langt høyere hastighet enn tidligere. Utleieselskapenes inntog i de store byene i 2018 førte til el-sparkesykkelfeber. Uten hjelm, og gjerne med promille, hoppende fra fortau til veibane, over trikkeskinner og kantstein, fikk mange et ublidt møte med asfalten. Dette resulterte i mange alvorlige personskader, og enkelte hendelser med verst tragisk tenkelig utfall.

- Interaktive skjermer og mobilbruk i bil – Gjensidige har kalt det den nye folkesykdommen - å gjøre alt annet enn å følge med på trafikken mens man kjører bil. Alt for mange lar seg friste av å taste på mobilen, nettbrettet eller på bilens interaktive skjerm mens de kjører bil. Ulykker som følge av uoppmerksomhet og at bilfører har blikket et annet sted enn på veien, har eksplodert det siste tiåret. De store interaktive skjermene skjøt virkelig fart med lanseringen av Tesla i 2013. Tiåret ble avsluttet med bilmodeller der monsterskjermer dekker hele dashbordet. Mobilbruk i bil vil trolig dessverre også prege skadestatistikken i dette tiåret tror vi.

- Vannscooter (og lakrispiper) – i 2016 ble vannscooter lovlig i Norge og manges våte drøm ble oppfylt. Etter det vi vet, har vi ikke fått noen skademeldinger etter for høyt inntak av lakrispiper, men en del skader på vannscooter og førere av vannscooter har det blitt.

- Koronapandemi og askefast – tiåret startet med at mange reisende ble strandet rundt om i verden på grunn av vulkanutbrudd i 2010. Senere har vi blitt koronafast, og reisevanene ble også flere år sterkt påvirket av terroranslag rundt om i Europa. Siste tall viser at Gjensidige alene har betalt ut over 300 millioner kroner i erstatninger til 65 000 kunder i forbindelse med reiser og korona-pandemien.

- Skjeggkre – ulike typer småkryp har vi «importert» til landet på mange forskjellige vis i lange tider, blant annet i koffertene våre etter sydenturer. Sist ut var skjeggkreet som nådde våre breddegrader. Et helt ufarlig, lite, vingeløst kryp, men likevel ikke så hyggelig å få i hus. Spredningen tiltok i 2013 og skjeggkreet finnes nå over hele Norge. Nye metoder har vist seg effektive i bekjempelsen – sjekk med forsikringsselskapet ditt, mange husforsikringer dekker kostnadene ved å fjerne «skadedyrene».

- Heksesot – oppdaget første gang i Norge i 2004, men har vokst seg til et problem i siste tiår, gjerne i nye eller nyoppussede boliger. Heksesot er en kjemisk reaksjon og oppleves som skjemmende sotaktige flekker innendørs. Mange boligeiere fikk nærkontakt med dette fenomenet og tok kontakt med forsikringsselskapet, men ettersom dette ikke er en skade som oppstår plutselig og uforutsett, dekkes det ikke av forsikringen.