Allerede mange skademeldinger etter nedbøren

Gjensidige har foreløpig registrert nærmere 50 skademeldinger som følge av nedbøren det siste døgnet, et tall som kommer til å stige betydelig i løpet av de nærmeste dagene.

- Det er typiske skader der avløp og drenering ikke greier å ta unna de store mengder vann, som trenger inn i bygninger via terrenget, og det er tilbakeslag fra sluk og avløpsrør, sier kommunikasjonssjef Bjarne Aani Rysstad i Gjensidige. Han understreker at det fortsatt er veldig tidlig, og at de er spente på hva dagen vil bringe. Det er også flere som har fått vann inn gjennom utette vegger og tak.

Hardest rammet er Ringsaker, Ringebu og Gausdal.

Brannvesenet er en ressurs som kan brukes, de skal hjelpe folk i nød, både for å stabilisere vann inn og pumpe vann ut. Men er omfanget geografisk stort har de ikke kapasitet til å hjelpe alle.

- Vi oppfordrer derfor kunder som trenger rask hjelp om å ringe oss, sier Rysstad. I beste fall kan våre samarbeidspartnere/saneringsselskaper være ute hos kunden i løpet av en time. Blir det stort trøkk, kan reaksjonstiden bli mye lengre.

Men hovedregelen, og det mest effektive, er å melde på nett.

Kjelleren i vann - gang etter gang

- Vi ser av våre tall at det er et stadig stigende antall kunder som får vann i kjelleren ikke bare en gang, men gang etter gang, sier Rysstad. Det er snakk om tusenvis av kunder. Noen tiltak kan gjøres, som innnstallering av tilbakeslagsventil, og en større investering er drenering. Men ofte vil man være prisgitt det kommunale ledningsnettet som generelt har et stort etterslep.

Forebygging

Det finnes ikke ett tiltak som løser alle problemer. I urbane områder vil mindre asfalt, mer vegetasjon som kan binde vann, og naturlige bekkefar som kan lede vannet bort, hjelpe. Utvidelse og forbedring av kommunale avløpsrør vil være nødvendig mange steder.

40 prosent økning
Ved århundreskiftet vil erstatninger etter styrtregn ha økt med over 40 prosent. Norsk Regnesentral har på oppdrag fra Gjensidige beregnet hvordan nedbørsskader og utvikling på grunn av klimaendinger (styrtregn er en sentral del av dette) vil øke frem til århundreskiftet i alle Norges kommuner. Resultatene tar utgangspunkt i meteorologi, topografi, bygningsdata og regionale forhold og viser økningen i erstatninger basert på fremskrivninger av nedbør og temperatur.